Familieliv i kunstnervilla

I 2009 flyttet familien Schröder Flygare inn i huset sitt i Hägersten utenfor Stockholm. Villaen fra 1937 har i årenes løp blitt forsiktig renovert med genuine materialer og sans for nostalgi, for å beholde den opprinnelige stemningen og skape et personlig hjem.

Etter å ha vært på en stressende visning der det var så fullt at det så vidt det var plass til dem, og der folk stod i kø for å komme opp til overetasjen, tenkte nok Anna Schröder og Johan Flygare at de ikke ville ha den minste sjanse til å kjøpe det flotte kunstnerhuset med de fine, gamle detaljene. De var et par uten barn som bodde i en altfor liten leilighet og absolutt ikke følte seg voksne, som de fleste andre villaeiere så ut til å gjøre. Men der tok de feil. Huset med den hvite murfasaden fra 1937 endte opp med å bli deres. I 2009 flyttet de inn i huset som hadde vært bebodd av samme billedhuggerfamilie i hele 67 år.

– Jeg tenkte at det livet som ble levd i denne typen hus, tilhørte folk som jobbet i bank, hadde to barn og var gift, men så vant vi budrunden og opplevde nok å få «voksensjokk», sier Anna, som etter at hun flyttet inn, har rukket å bli mor til to barn, Edit (6) og Ivan (4).

Johan viser oss rundt i huset som har blitt totalrenovert, pent og forsiktig, slik at det nesten ikke merkes. Veggene har blitt malt, gulvene har blitt slipt, og kjøkkenet har blitt skiftet ut. Men, bak alt har det ligget et sterkt ønske om å bevare den opprinnelige stemningen i huset i størst mulig grad.
– Det er et gammelt hus, og vi var nødt til å oppgradere til en mer moderne standard. Da vi flyttet inn, beholdt vi den opprinnelige planløsningen, men etter en stund fant vi ut at vi hadde andre behov enn familien som hadde bodd her før oss. Huset hadde massevis av kvadratmeter som vi knapt nok oppholdt oss på. Da vi forstod det, bygde vi om slik at huset skulle passe til det livet vi lever, sier Johan.

Det tidligere atelieret, med sin store takhøyde og sine mange vinduer, har blitt til et stort familiekjøkken. Veggskapene kjøpte vi brukt, og underskapene ble kjøpt på IKEA. Vi lakkerte alt i en retroinspirert blåskala.
Med hele 230 kvadratmeter å innrede, har det ikke alltid vært enkelt å bestemme seg for hvilke prosjekter som skal prioriteres, eller å finne ut hva som er morsomst å holde på med. Det hadde jo for eksempel vært plass til en hel nattklubb i det tidligere atelieret i stedet for kjøkken.

Det er lett å bli litt stor på det når man har så mange muligheter, teoretisk sett. Leiligheten vi bodde i tidligere, var på femti kvadrat, så det ble litt sånn «wow, nå kan vi gjøre akkurat hva vi vil her». Den første tanken jeg hadde, var å lage et disco-gulv i atelieret. Et sånt som jeg hadde sett på et diskotek i London på 1990-tallet en gang. Vi skulle legge inn glassflater og lamper i betonggulvet, og naturligvis skulle alt bevege seg i samme takt og tempo som musikken. Vi prøvde å finne forskjellige løsninger, men det var ganske så vanskelig å få det til. Det er ofte du, Anna, som har en klar idé om hvordan du vil at noe skal se ut. Og så inngår du kompromisser på veien.

– Ja, jeg tenker meg nøye om, og jeg er ikke så impulsiv. Jeg vet hva jeg liker. Når jeg tenker på innredning, bygger jeg ofte mye på hvordan det har sett ut før. Min estetiske sans er ganske nostalgisk, og jeg synes det er sjarmerende med ting som har en historie og en bakgrunn. Hos meg er det alltid rom for ettertanke og miljøbevissthet, sier Anna.
Det siste oppussingsprosjektet er soverommet, som har fått et rutete malt tregulv i Snö 816 og Himmelsblå 742. Det har gått med mange timers arbeid med oppmåling – og metervis av teip til mønsteret, som også har sin historie.
– En gang hadde vi et slikt gulv i barndomshjemmet mitt i Luleå. Det var malt i svart-hvitt. Her ville jeg ha litt mykere nyanser. Det ble så utrolig fint, og når man maler, får man en helt annen glans enn hvis man legger laminatgulv. For oss er det viktigere at det vi har rundt oss er personlig med en kobling tilbake til fortiden, enn at det er perfekt, sier Anna, og Johan er helt enig:
– Vi har ikke brukt ferdigløsninger i huset i det hele tatt. Det er rene naturmaterialer. Og det er helt i orden hvis noe sprekker eller skaller av her og der. Det gjør bare at interiøret blir en del av livet i et gammelt hus. Det genuine med et hjem er jo nettopp at det føles som hjemme for dem som bor der, sier Johan.

Familien Schröder Flygare

Familien: Anna Schröder, 42, Johan Flygare, 42, barna Edit, 6, og Ivan, 4.
Bor: I et 230 kvadratmeter stort hus, bygd i 1937, i Hägersten utenfor Stockholm.