Urbant i leilighet – med alle fordelene til en enebolig

I Hammarbyhöjden rett utenfor Stockholm ligger det noen rekkehus som ble oppført i «folkhemmets» glanstid på 1950-tallet, omgitt av flermannsboliger. De praktiske og estetisk vakre husene nær sentrum er som leiligheter, men har alle fordelene ved en enebolig. Det er ett år siden familien Söderbergs flyttet inn nå – familien som har bodd i det samme området i tjue år og som alltid har drømt om å få våkne opp hver morgen i et av de utrolig flotte husene. Til slutt ble det deres tur.


– Vi har bodd her akkurat lenge nok til at vi har fått oppleve alle årstidene. Det er spennende å se hvordan tomten forandrer seg, hva som vokser hvor og hvordan lyset påvirkes av hvor høyt eller lavt solen står på himmelen, sier Ann-Sofie mens hun finner frem kaffekopper og hjembakt brød.

Det store, åpne kjøkkenet – ja, egentlig hele underetasjen – ligger badet i sol, og de blå veggene i stuen skifter farge alt etter hvilken tid det er på dagen.                                                                                                                    – Jeg synes fargen er så fin! Jeg ville at rommet skulle få sin egen karakter, og jeg ville ha noe som var morsommere enn bare hvitt innredningsmessig. Jeg har alltid likt denne blånyansen, spesielt kombinert med hvitt og brunt. Faktisk vevde jeg et teppe i akkurat de fargene, da jeg en gang for lenge siden utdannet meg til vevdesigner. Det var ikke så lett å finne akkurat den nyansen, og jeg prøvemalte noen kvadratmeter på den veggen der minste fire ganger, sier Ann-Sofie og peker på den største stueveggen.
– Jeg visste ikke hvordan dagslyset kom til å påvirke fargen, og jeg ville ikke ha en nyanse som nærmet seg lilla. Nå har den snarere litt grønt i seg. Noen venner av oss mente at vi ikke burde male peisen, men jeg ville ha en helhet i rommet.


Rekkehuset var pusset opp da familien flyttet inn, og de har valgt å ta det rolig når det gjelder nye, egne prosjekter. Datteren Fia har fått en malt fondvegg ved sengen, i en mild grønn nyanse som hun har valgt selv, og som gir ro når det er på tide å få seg litt søvn. Familien har en varm og lun innredningsstil, og det er mye arvegods som har fått en ny plass og et nytt hjem her.

– Begge foreldrene mine har gått bort, og jeg har tatt hånd om en del av tingene deres. Da vi bodde i leilighet, var det vanskelig å få brukt alt, men her er det lettere å få plass til det. Vi har ikke kjøpt så mye nytt etter at vi flyttet hit. Vi har klart oss med det vi har, og så har vi funnet en del på auksjonssider på nettet, sier Ann-Sofie.

Her er det gamle møbler og ting og tang som har gått i arv i generasjoner, og nye ting i skjønn forening. Den store lampen over kjøkkenbordet er laget av Björns morfar, og møblene på kjøkkenet kjøpte Ann-Sofis mormor og morfar da de giftet seg i 1923.

– En venn av meg jobber på Malmö Konsthall, der de blant annet har hatt en utstilling med kunstneren Petra Bauer. Plakatene ved peisen kommer derfra, og jeg liker den grafiske formen og budskapet utrolig godt.

På det lille gjesterommet i overetasjen står det en demontert vevstol som snart skal bli vekket til live igjen, og i skuffer og skap har Ann-Sofie spart på pene stoffer som kan brukes i fremtidige sy- og hobbyprosjekter.

– Jeg har alltid likt å ta vare på gammelt og skape nye ting selv, med hendene. Det gir en følelse av å være i kontakt med det som har vært. For eksempel å bake en kake, trekke om en stol eller male et lite gjestetoalett med gullmaling, slik vi har gjort her i huset.

Det typiske femtitallshuset har en meget god planløsning og er bygd i gode materialer av høy kvalitet.
– Noe av det beste med hus som ble bygd på den tiden, er at materialene er så solide. Det er stein og tre. Veggene kan borres i, og planløsningen er smart. Hele huset oser av ro og harmoni. Derfor er det så deilig å være her hjemme, og det er vi jo også. Björn og Fia spiller ofte bandy på tomten, og jeg liker å dyrke forskjellige ting. Jeg har en kjøkkenhage på forsiden av huset, der jeg dyrker gulrøtter, grønnkål og ruccola. Der liker jeg meg godt.

Familien stortrives i rekkehuset, som gir dem alt man kan ønske seg av et hjem.
– På kjøkkenet er det plass til mange, og Fia kan ta med seg venner hjem og spille pingpong i kjelleren. Jeg liker å ha folk på besøk, men jeg liker også den roen og freden vi finner her.

Familjen Söderberg

Familie: Ann-Sofie (53), ektemannen Björn (46) og datteren deres, Fia (10).
Yrke: Ann-Sofie jobber som tekstforfatter, Björn som selger.
Bor: I en rekkehusleilighet på 120 kvadratmeter i et rekkehus fra 1950-tallet, i Hammarbyhöjden rett utenfor Stockholm.