Pusset opp og fikk et hjem med personlighet
I Älvsjö utenfor Stockholm finner vi et toetasjes hus som akkurat har unngått å bli revet, og en familie som er opptatt av at alle skal føle seg velkommen. Her er det store arealer og hyggelige oaser. Vi finner alt fra gamle ting funnet på nærmeste loppemarked, til det nyeste nye – med en og annen hjemmesnekret benk innimellom.
Døren går opp, og ut kikker en liten rød lugg som ikke viser det minste tegn til å være sjenert – og straks viser oss Pippi-vesken sin. Lille Svea Alfheim på to og et halvt bor her sammen med mamma Anna og pappa Johan. Det er to år siden familien flyttet inn. Svea tar teten inn i stuen, som ligger rett innenfor entreen og gangen.
Familiemedlemmenes personligheter skinner klart igjennom både i innredningen og atmosfæren i det hyggelige huset. Her er det tydelig at mange planer har blitt til i løpet av oppussingsprosessen. Johan forteller at han elsker å sette sitt eget preg på ting.
– Det er nok personligheten min. Det er sånn jeg er. Både Anna og jeg har pusset opp før, så vi har det helt greit med det. Men, samtidig hadde vi nok aldri kunnet gjette at det var så mye å gjøre med et gammelt hus. Det er flaks at jeg er evig optimist.
Johan ler og forteller om første gang naboen kom bort for å hilse på familien.
– Vi fikk et fast håndtrykk og et «Og her er det vel bare å rive og bygge nytt, eller?». Det sier jo sitt om prosjektet. Nå i ettertid føler jeg vel faktisk at vi har reddet huset.
Huset er fra det tidlige 1940-tallet og har to etasjer. I overetasjen finner vi kombinert kjøkken og stue, Sveas rom og foreldrenes soverom. De åpne flatene gir god oversikt over hele etasjen, og den som sitter i stuen, kan se både inn i kjøkkendelen og inn i Sveas rom. Peisen er et sentralt blikkfang. Den setter stemningen samme hvor man befinner seg.
I underetasjen finner vi gang, vaskerom og et stort bad med badstue. Det er ikke mulig å tenke seg at dette huset en gang var mer eller mindre falleferdig.
– Vi kunne jo se at det var en helhet her, sier Johan og forklarer hvordan han satt med plantegningen i et tegneprogram på PC-en, lekte med strekene – det vil si veggene – og testet forskjellige planløsninger. Og, så fikk vi en del ideer, da vi var i gang med rivingen. Det er faktisk et råd jeg vil gi. Å ha en god grunnplan, men å kunne være litt fleksibel i valg av farger og materialer. For det dukker opp ting og man får stadig nye ideer i løpet av prosessen. For eksempel banket vi fram teglveggen bak ovnen.
I løpet av oppussingen valgte de å beholde en del gamle detaljer som i dag ikke fyller noen bestemt funksjon, men bare gir huset en viss stemning. Gamle stålrør som i sin tid var festet til ekspansjonskar, pryder teglveggen.
– De er flotte, og de forteller en historie om huset, sier Johan.
Anna fortsetter og forteller om hvor glad de er i gamle ting, fascinasjonen over alt man kan finne på auksjon, og det beste av alt, å arve.
– Jeg er bare så glad for at jeg har fått beholde for eksempel mormors gamle lampe. Det ligger så mange fine minner i det man arver. Før lette jeg stadig i avisen og på forskjellige blogger på nettet, men det har jeg sluttet med nå. Jeg blir litt provosert når det blir for perfekt.
De elsker begge loppemarkeder, og de beste, sier Johan, finner man ute i distriktene. Hans egen favoritt ligger i Bergslagen. Anna påpeker at det likevel er viktig at det blir en fin blanding av gamle og nye ting. Men det viktigste av alt, nok en gang, er at det er hjemmekoselig.
– Dette er et hjem hvor vi vil at alle skal føle seg velkommen og trives. Jeg blir så glad når folk sier at det er koselig å være her. Det teller mye mer enn å ha et dyrt og flott teppe på gulvet, mener hun.
Det er mange ord som blir brukt for å beskrive oppussingsreisen, men omsorg er det ordet vi biter oss mest merke i. De mener at gamle hus forteller en historie og fortjener å bli behandlet med respekt.
– Det høres kanskje litt svulstig ut, men nå, mer enn noen gang, føler jeg at huset lever. At gamle hus har en sjel som jeg respekterer og vil ta vare på. Vi ønsker å bevare husets historiske preg. Nettopp derfor har vi beholdt så mange detaljer og etter beste evne forsøkt å etterligne originalen, sier Johan.
Fargeskalaen i hjemmet går i varme naturtoner med innslag av mønster på stoffer, tepper og puter. Veggene er hvitmalte, men likevel levende takket være ulike materialvalg. På soverommet har den ene veggen liggende kledning som bare har blitt grunnet. Det gir et litt røffere inntrykk enn en vanlig gipsvegg. Den ideen har de også tatt med seg videre til takene.
– Det var ingen tilfeldighet at den ideen dukket opp. Vi tok oss tilfeldigvis en tur hit akkurat da malerne hadde grunnet, og vi så at grunningen ga et levende og hjemmekoselig preg, sier Johan.
Det skulle også vise seg at det befant seg et grangulv under plastbelegget på Sveas rom.
– Det var morsomt at vi kunne bruke det, og det var også grunnen til at vi valgte å fjerne parketten og få fram det opprinnelige gulvet også i stuen og på kjøkkenet, sier Johan. Og han fortsetter: – Spar på granplanker fra vegger som rives! De er perfekte å legge i hull som oppstår i gulvene.
Anna mener at det viktigste av alt er at barna får bevege seg fritt rundt i huset.
– Det er kjempeviktig at barna føler seg hjemme her. Vi er ikke redd for blåbærsyltetøy når det er pannekaker her i huset. Når det er sagt, så skal det selvsagt være ryddig og ordentlig. Men det er ikke verre enn at man skaffer seg en kurv til de lekene som ender opp i stuen.
Huset er ikke så stort i antall kvadratmeter, men det er likevel plass til mange. Huset er omgitt av uteplasser og en terrasse med forskjellige sitteplasser, slik at man kan sitte akkurat der man føler for det der og da, eller der det er sol. Fasadefargen smelter fint inn i omgivelsene.
– Vi ville ha en grå fasade, men den måtte ikke bli for kald. Så fasaden har et lite innslag av grønt, mens utemøblene ble hvite eller grå, sier Anna.
Johan forteller om planene for hagen.
– I vår plantet vi grønne slyngplanter ved espalieret for å kle terrassen i grønt, og vi kommer nok til å legge seilduk over pergolaen etter hvert.
Han viser oss favorittstedene i hagen.
– Her er det jo enkelt å dekke opp til fest med langbord til rundt 20 personer. Og det er det vi liker. Det frie og utvungne. At folk bare stikker innom. Vi har ikke bygd huset bare for oss selv, men for alle vi kjenner, avslutter han.
Her bor:
Johan Bergman, 38 år
Anna Alfheim, 32 år
Svea Alfheim, snart 3 år
Favorittfarger: Naturtoner som beige, hvitt, brunt og grønt, med innslag av mønster uten at det blir for voldsomt.
Favorittsteder: Badstuen, kjøkkenet, spiseplassen, ved peisen. Ja, faktisk overalt.
Interesser: Natur og fisking for Johan, sport, venner og familie.
Drømmer om: Et industrilokale med åpne flater der møblene får bestemme, ikke veggene.
Om Huset
Hva: Toetasjes hus i Älvsjö utenfor Stockholm.
Boareal: 68 m2 boareal pluss 45 m2 åpent areal.
Byggeår: Tidlig 1940-tall.
Farge- og materialvalg: Hvite vegger som er en blanding av gipsvegger, liggende kledning og hvit kakkel. Detaljer i tre, vintage, blikk og patina.
Hage: Stor terrasse i tre med pergola i midten og et stort tre som gir deilig skygge. Terrassegulv rundt huset, med forskjellige sitteplasser.
Bli inspirert av våre fargekart og finn din nye favorittfarge.
Farger